Linsesuppe

Jeg har sammen med min gode venn, Asgerd, vært i Mandal og holdt kurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn. Her fikk vi servert en nydelig suppe av tidligere kollega Eva. Vi ble så begeistret for retten at den er laget opp til flere ganger og servert til venner og familie. Det er en deilig linsesuppe med lam og koriander og masse andre gode urter. Deilig med en varmende, mettende og smakfull suppe når det blåser, snør og er kaldt ute. Nam, nam og velbekomme.

Du finner oppskriften på MatPrat, men legger den også ved her:

https://www.matprat.no/oppskrifter/sunn/linsesuppe-med-lam-og-koriander/

Kollega Eva hadde også laget vegetarisk linsesuppe. Personlig synes jeg oppskriften med lam var den beste, men for de som eksempelvis ikke spiser kjøtt, er vegetarvarianten absolutt å anbefale. Oppskriften finner du her:

https://www.matprat.no/oppskrifter/familien/vegetarisk-linsesuppe/?gclid=Cj0KCQiAzeSdBhC4ARIsACj36uGec43dj1WXqWx_Dtg75-

Årets siste dag

I år ble nyttårsaften feiret i hytta til min svigersønn ved Steinsfjorden

Selv om vi «bare» var to ble det en fin feiring som startet med grilling av pølser i bålpanna og rester av pinnekjøtt til nyttårsmiddag.

For tiden er det ikke vann på hytta, og vi reflekterte over hvor avhengig vi er av vann, og ikke minst rent vann. Vi er heldige som bare kan skru opp en kran så sildrer det ut deilig rent vann.

Vi tenkte på Ukraina hvor innbyggerne knapt har vann og strøm, og på bombene som faller i ett og den redselen som følger med krig. Så meningsløst og grusomt. Dessverre er det mange land som opplever krig og grusomheter. I Norge tar vi, heldigvis, imot Ukrainere på flukt, med åpne armer. Samtidig sender vi afghanere tilbake til landet de flyktet fra. Til et land som styres av menn med våpen og et syn på kvinner som mannens eiendom, og som ikke får utdanne seg eller ta jobber som ifølge de forstokka mennene, ikke passer for kvinner. Hvor ble det av humaniteten?

Med tanker som flagret fram og tilbake, og med et håp om en bedre verden, gikk den siste dagen i 2022 over til den første i 2023.

Godt nytt år

Mitt Rakfisklag

Vi har holdt rakfisklag hos oss i over 20 år, og i helgen var det duket for nok et lag. Det er hyggelig å invitere familie og gode venner til en samling i den mørkeste tiden. Fint å snakke sammen, diskutere stort og smått – mimre litt og bare være sammen.

Rakfisken fra Nordaker var som vanlig av topp kvalitet. Jeg lager en dipp av spinat, majones, rømme, hvitløk, mm som er kjempegod sammen med rakfisk. Svigerinne Gunhild hadde som vanlig med seg en av sine spesialkaker, denne gang ostekake med multer – nam, nam.

Gjennomsnittsalderen på gjengen er på rundt 70, men vår relativt høye alder til tross, er de fleste av oss spreke, kanskje litt rustne her og der, men det er vel ikke noe annet enn forventet etter så mange år på denne jorda.

Da vi startet rakfisklaget var vi rundt 50 år, og holdt på til langt på natt. Det er stor forskjell fra da til nå, hvor de aller fleste dro hjem før midnatt. Det er ikke til å stikke under en stol at alderen har skylda. Det positive er at man våkner frisk og uthvilt dagen etter.

At nettopp jeg har invitert til rakfisklag gjennom 20 år, var ingen selvfølge. På Grünerløkka i Oslo, der jeg vokste opp, var det ingen jeg kjente, som befattet seg med den type fisk. I slutten på 90 tallet ble jeg invitert til mitt første rakfisklag, jeg elsket fisken fra første bit.

Til vårt lag bestiller vi en bøtte med rakfisk fra Nordaker Gård i Valdres. Dagen før laget, fileterer vi fisken, etter informasjon fra Youtube. Det kjennes på lukta i huset at det er rakfisk på gang. 4 kilo rakfisk var akkurat passe til våre 20 gjester.

God appetitt.

Historien om rakfisk

strekker seg tilbake til middelalderen. Navnet rakfisk ble brukt så tidlige som på 1340-tallet, kanskje enda tidligere. Lite visste man da at retten skulle få et oppsving i det 21. århundret. November er måneden for rakfisklag, og rakfiskentusiaster påstår at i løpet av november og også i desember er det flere tusen som deltar i rakfisklag.

Tradisjonen med å rake fisk foregår hovedsakelig omkring polarsirkelen på den nordlige halvkule. Tidligere gravde man ned fisken eller la de i jordkjellere for å få en jevn jordtemperatur på ca. 4 grader. Her i nord er temperaturen ganske lav sammenlignet med den sørligere halvkule. Tradisjonen ble litt glem en periode helt til 34 rakfiskentusiaster samlet seg til rakfisklag i Valdres i 1990. Det ble begynnelsen på noe som skulle vokse seg stort – og spre seg bredt. Normalt samles rundt 25.000 til den årlige begivenheten som arrangeres i Valdres i begynnelsen av november. Rakfiskfestivalen i Valdres får mye av æren for den økte interessen for denne gamle mattradisjonen. Det handler om røtter og identitet. Det er tradisjoner knyttet til det å ta vare på ressursene man hadde før i tiden.