Årets siste dag

I år ble nyttårsaften feiret i hytta til min svigersønn ved Steinsfjorden

Selv om vi «bare» var to ble det en fin feiring som startet med grilling av pølser i bålpanna og rester av pinnekjøtt til nyttårsmiddag.

For tiden er det ikke vann på hytta, og vi reflekterte over hvor avhengig vi er av vann, og ikke minst rent vann. Vi er heldige som bare kan skru opp en kran så sildrer det ut deilig rent vann.

Vi tenkte på Ukraina hvor innbyggerne knapt har vann og strøm, og på bombene som faller i ett og den redselen som følger med krig. Så meningsløst og grusomt. Dessverre er det mange land som opplever krig og grusomheter. I Norge tar vi, heldigvis, imot Ukrainere på flukt, med åpne armer. Samtidig sender vi afghanere tilbake til landet de flyktet fra. Til et land som styres av menn med våpen og et syn på kvinner som mannens eiendom, og som ikke får utdanne seg eller ta jobber som ifølge de forstokka mennene, ikke passer for kvinner. Hvor ble det av humaniteten?

Med tanker som flagret fram og tilbake, og med et håp om en bedre verden, gikk den siste dagen i 2022 over til den første i 2023.

Godt nytt år