8. mars
- Inger Sylvia Johannesson
- 28. feb. 2024
- 3 min lesing

Det er snart den internasjonale kvinnedagen, og jeg tenker på verdens kvinner, hvor flesteparten ikke har den friheten og likestillingen vi må si å ha i Norge. Det er ikke helt perfekt her heller, men i forhold til kvinner i Afghanistan, Iran, Sudan og mange andre sammenlignende land, kan vi vel si at friheten og likestillingen for de fleste her i landet er rimelig upåklagelig.
Det gjør vondt å skrive «for de fleste», men i den siste tiden har det kommet fram flere historier om fysisk og psykisk vold knyttet til ære for mange kvinner i Norge, ikke minst gjennom Aftenpostens mange artikler og NRK sin dokumentar i Brennpunkt «ÆRE». Ærerelatert vold knyttes gjerne til mannsdominerte innvandrermiljøer i Norge. Men hva er ære? 11 % av kvinner i Norge og 3% menn er blitt utsatt for fysisk vold fra en partner i det som er kategorisert som alvorlig partnervold[1]. Det er alt for mange som alltid går med en stor klump i magen og alltid er redde.
Mange kvinner blir ofte utsatt for partnervold etter at de har forlatt forholdet. Har det også noe med ære å gjøre? «Hvis du ikke lenger er min, skal du heller ikke være andres». Det er akkurat slik en del voldelige menn ser på kjærester og ektefeller, de tilhører mannen, og det er ikke bare relatert til et innvandrermiljø. Jeg ser også at mange knytter ærerelatert vold til Islam. Ved å vinkle «ærevold» kun mot muslimer, går alle de menn som ikke er knyttet til noen religion, eller er knyttet til andre religioner «fri for tiltale».
For likestillingen har det har vært en lang vei å gå også for norske kvinner.
· 1913 Stemmerett for kvinner
· 1961 Første kvinnelige prest
· 1975 Kvinner får delta i Holmenkollstafetten
· 1978 Likestillings- og diskrimineringsloven
· 1990 Tronarvingsloven forandres
Tenk også hvor mye hån de som sto fram for å kjempe for kvinners rettigheter ble utsatt for:
Den 4. juli 1890 ble stemmerett for kvinner første gang behandlet i Stortinget. Høyres Johan Christian Heuch, biskop fra Kristiansand, markerte seg som en av de største motstanderne. Hvis kvinner engasjerte seg i politikk, ville de kunne utvikle seg til et slags tredje kjønn, mente han. Det ville i verste fall gjøre dem sterile. «Hun bliver et vanskabt misfoster, hun bliver et Neutrum». Mange mente at det kvinnelige ville bli borte. Hun ville forlate sitt hjem, barnet ville skrike i vuggen og grøten koke over.
I dag kan vi nesten ikke tro at stortingspolitikere har kommet med disse idiotiske uttalelsene, men det har de altså. Likestillingen er ikke kommet av seg selv, det er sterke kvinner og menn som gjennom år har stått på barrikadene. Jeg blir oppgitt når jeg hører unge mennesker stiller seg likegyldig til likestilling – det virker som de tror det alltid har vært slik som i dag og at det absolutt ikke er noe å kjempe for å beholde. Ingen av delene er riktige.
En kort oversikt over tilstanden for verdens kvinner:
• 2/3 av verdens analfabeter er kvinner.
• Kvinner har færre rettigheter enn menn til bolig, land og arv.
• Kvinner er fattigere enn menn.
• Mange kvinner kan ikke selv bestemme over egen kropp og hvor mange barn de vil ha.
• Flere enn 300.000 dør årlig i forbindelse med graviditet.
I antikkens Hellas var kvinnen underordnet mannen, og kunne ikke delta i politikken. De gamle tenkerne som Aristoteles[2] og Platon[3] hadde ulike tanker om likestilling. Aristoteles mente at kvinner ikke har de samme rasjonelle tankene som menn, og har derfor ikke de samme mulighetene til å utvikle fornuft. De er derfor mindre egnet til å styre samfunnet enn menn, og derfor er det naturlig og formålstjenlig at kvinner blir hjemme mens mennene deltar i politikk og yrkesliv. Platon derimot, mente at de klokeste burde styre staten og hevdet at kvinner har like store evner til å bruke fornuft som menn. Å nekte kvinner å delta i politikken, mente Platon, var å kaste bort halvparten av de mest talentfulle personene.
Dessverre var det Aristoteles sitt syn på kjønn som fikk stor innvirkning i antikken og middelalderen. Platons tanker om likestilling ble ikke tatt på alvor før rundt to tusen år senere.
Det er fremdeles mye å kjempe for både nasjonalt og internasjonalt.
God 8. mars. Håper jeg ser deg i toget.

[1] NRK Trøndelag april 2023
[2] Aristoteles var en gresk filosof og naturforsker. Elev av Platon. Født 384 fvt. Død 322 fvt.
[3] Platon var en innflytelsesrik gresk filosof og matematiker. Elev av Sokrates. Født ca. 428 fvt. Død ca. 348 fvt.



Kommentarer