Hva er kult når du er rik, men det motsatte når du er fattig.

Min mor, Linnea, vokste opp på Sagene i Oslo, i svært trange kår. De første årene var det bare hun og min svenske mormor, Charlotte. Mormor var i full jobb som veverske ved Graah veverier, mens mamma ble godt passet på av gode venner. Dessverre spurte jeg aldri hvordan det var å være enslig mor i 1910, men kanskje ikke så vanskelig å tenke seg. Det hun fortalte var hvor vanskelig det var å være svensk i Norge i 1905.

Etter 10 år giftet min mormor seg med en mann som ble rammet av spanskesyken, og han ble sterkt funksjonshemmet. Min mormor fikk èn munn til å mette. På tidlig 1900 tallet var det ingen økonomisk støtte eller hjelp, slik det er i dag.  De bodde på ett rom og kjøkken med do i gården. Jeg husker min mormor som et menneske med masse humor, som elsket mennesker og dyr, og som hadde plass til alle.

Både mamma og mormor var de mest generøse og tolerante mennesker man kan tenke seg, og etter hvert ble ett-roms leiligheten byttet ut med en litt større leilighet, og her husker jeg at det samlet seg en fargerik og morsom gjeng. Felles for gjengen var at det var lite av materielle goder.    

På 80-tallet startet moten med hullete jeans, og jeg ble litt forundret da min tolerante og rause mor, ble sint på sitt barnebarn da han besøkte henne på sykehuset med ei bukse som det var mer hull i enn stoff. Etter hvert skjønte jeg hvorfor.

Hvorfor skriver jeg om min mors bakgrunn og fillete jeans?

Jo, jeg kom over en artikkel i Klassekampen for en tid tilbake med overskriften «Et gyllent håndtrykk til den som har mest» Da begynte jeg å tenke på historien om min mors sinne og barnebarnets hullete jeans.

- En gammel vits har fått nytt liv på Facebook, skriver Klassekampen:

Hva regnes som nedrig om du er fattig, men kult om du er rik? spør en bruker. Svarene kommer raskt:

«Å snakke to språk» svarer en. «

"Å ha barn med flere mødre» skriver en annen.

Andre igjen skriver:

«Å ha mange biler på eiendommen»

«Å drikke på formiddagen»

«Å ha stuemøbler utendørs».

På vegne av min avdøde mor, legger jeg til «Å gå med hullete jeans».