Miraklet i Gullspång - omtale av en film

I går var min venn Aniz og jeg på Vika kino og så en merkelig film «Miraklet i Gullspång». Filmen handler om søstrene May og Kari fra Lakselvdalen i Troms som skal kjøpe en leilighet i den lille svenske byen «Gullspång». Her skjer det mye rart. De går på visning og i en av   leilighetene de ser på, henger det et stort bilde som ligner på et søstrene har lett etter hele sommeren. Ved siden av henger to små bilder og May og Kari får det til at disse tre er den hellige treenighet, og at dette er et tegn fra Gud. Med bakgrunn i Guds tegn, kjøper de leiligheten. Høres det sprøtt ut? Det blir sprøere😊

For, om ikke det skulle være nok, skal møtet med selgeren, en eldre dame ved navn Olaug, forandre livet for søstrene for alltid. Selgeren er nemlig prikk lik den søsteren som tok sitt eget liv for 30 år siden, men hun er jo død, eller? Da det viser seg at hun er født på samme dag som den døde søsteren, og blir kalt for Lita, akkurat som søsteren, utvikler det hele seg til å bli en rar, men fascinerende film.

Olaug, som de etter hvert mener er en tvilling av den døde søsteren, har ikke lyst til å være en del av denne familien. Hun ser på dem som religiøse tullinger, og anser seg høyt hevet over familien som viser seg å være stor. Er hun tvillingen søstrene mener å ha funnet, eller er hun ikke ?

Vi klarte ikke å bli ferdig med filmen, og over en matbit fortsatte vi å snakke om dette «miraklet». Hva skjedde egentlig? Noe av det vi lurte på var om det virkelig var søstrene som spilte sine egne liv, eller om det var skuespillere. Etter intens googling, fant vi at det var akkurat det de gjorde – de spilte sine egne liv. Og er det virkelig en sann historie? – ja det er visst det òg.

Tre gamle damer i en film om et mirakel – eller kanskje ikke det var et mirakel. Og den døde søsteren hadde visst ikke tatt sitt eget liv, kanskje var det en ulykke, eller var det mord? Det tar helt av.

Filmen fascinerte meg stort, og jeg har googlet mer for å finne ut hva som egentlig skjedde, men jeg finner ikke noe særlig mer enn det filmen viser. Det jeg finner underlig er at ingen skriver om at noen kanskje burde vært beskyttet mot seg selv. Det synes jeg absolutt at det burde vært tenkt på.

Maria Fredriksson har regissert filmen, og hun fulgte søstrene i 4 år.

De første 5 minuttene lurte jeg på om dette var en film jeg hadde lyst til å se. Det var det!

Jeg anbefaler filmen på det varmeste, og ser fram til interessante diskusjoner. 

Utklipp fra en anmeldelse:

Man kunne nesten ønske at filmproduksjonen hadde brukt enda mer tid for å finne en klarere konklusjon, for så spennende er opprullingen av saken. Historien huker tak i seeren fra første minutt, og holder hardt på oppmerksomheten til siste slutt.