To tette og en badehette

Da var dagen også kommet til meg. Som så mange andre «godt voksne» skulle jeg opereres for Grå stær.  Operasjonen skulle skje hos Sentrum Øyelegene i Pilestredet 17, og jammen var det i de samme lokalene som på 80-tallet huset restauranten og nattklubben P17.

P17 var eid av Jugoslaven Ivan, på folkemunne «Ivan den grusomme» (opphavet til navnet er en annen historie). Her hadde jeg hygget meg, danset og drukket rødvin. – og nå, rundt 40 år senere og i de samme lokalene, skulle jeg altså på slaktebenken.  

Operasjonen skulle skje på den hittil verste dagen i januar. Det snødde og snødde og snødde.

Jeg er alltid redd for å komme for sent, og var som vanlig tidlig ute. Det skulle vise seg å være veldig lurt. Alt var forsinket og istedenfor 20 minutter med T-banen, brukte jeg 1 time. To minutter før tiden «stupte» jeg inn av døren til øyeklinikken. Der satt det allerede 3 andre gamle damer som spent ventet på å få et bedre syn.

Jeg gruet jeg meg veldig. Å ha et godt syn er livsviktig, og bak i hodet mitt lurte tanken på at operasjonen skulle gå galt og at jeg skulle miste synet. På forhånd hadde vi fått et skriv om hva vi skulle gjøre før og under operasjonen. Under operasjonen skulle vi ikke gjøre noe, men ligge helt stille – det var viktig. Og det var min store redsel at jeg ikke skulle klare å overkomme denne viktige meldingen.

Du må ligge rolig, du må ligge rolig, du må ligge rolig – ble som et mantra. Dette kunne ikke bli bra. Bare jeg tenkte på det, måtte jeg bevege armer bein og hode.

Men frykten skulle vise seg å være ubegrunnet. Det kom en søt og hyggelig dame ut til oss gamle, og delte ut dop og badehetter. Vær så god – en badehette og 5 milligram valium til deg, og til deg og til deg. Du Inger Sylvia, har klaustrofobi og får derfor 12 milligram.

På med badehetta og inn med dopen.

Etter 45 minutter sjangla jeg meg inn i operasjonssalen og hadde glemt alt om redselen for å bevege meg. Det kom helt av seg selv – jeg var som en slapp fisk – og etter 20 minutter var operasjonen over – og vær så god neste til nok en gammel dame med blå badehette og lettere animert.

Etter en kopp kaffe og to sjokoladekjeks, vaklet jeg meg ut i snøværet. Jeg brukte 6 timer på hjemveien, før mitt praktfulle barnebarn hentet sin gamle mormor hjem. 

Det er deilig med et godt syn – jeg ser fargene klarere enn på mange år. Slipper å bruke briller til vanlig gjør jeg også. Men det er alltid malurt i begeret. Via speilet er jeg er nemlig blitt realitetsorientert - jeg ser nå klart og tydelig at jeg er en eldre dame på 74!

Ha en fin helg.