En forsvarstale for Ingvild Kjerkol

Jeg trodde aldri jeg skulle forsvare helseminister Ingvild Kjerkol, men etter å ha sett Debatten, og de påfølgende nettkommentarene, må jeg gjøre nettopp det. Etter Brennpunkts bruk av skjult kamera som viser en skremmende offentlig omsorg for eldre, uttalte hun i politisk kvarter at eldre burde planlegge alderdommen. Hun kommer ikke nødvendigvis med de klokeste uttalelsene, ofte tvert imot, men for denne uttalelsen fortjener hun ikke all negativ kritikk som er kommet i ettertid.

De fleste av oss kan og bør planlegge alderdommen med hensyn til bolig, men ikke alle kan. Noen har ikke økonomiske muligheter for eksempelvis å bytte til en mer hensiktsmessig bolig, og de skal selvfølgelig få hjelp og støtte, men det må da kunne være mulig å uttale at det er lurt å planlegge på et generelt grunnlag. Jeg bør gjøre det, Vi har trapp som etter hvert kan være vanskelig å gå i. Jeg lukker øynene for det som kanskje kommer, og unnskylder det med at det er trim å gå i trappene. Men det er fint å få en påminnelse at jeg kanskje må begynne å tenke i andre baner.

Fredrik Solvang, virker som, etter min mening, forsøkte å «ta henne». Anne Holt, som jeg synes er en bedrevitende, usympatisk dame, var som vanlig høy og mørk. I etterkant skrev hun i et innlegg hva helseministeren bør si (eller burde ha sagt) Det letteste er å oppdra andres barn og å sitte i sofaen og skrive ned hva andre skal si. Anne Holt bør ta seg en bolle.

Ingen kan være uenig i at eldreomsorgen ikke er slik som den burde være, langt ifra, men all kritikken Ingvild Kjerkol får for denne uttalelsen, er helt bak mål. Jeg skal ikke kaste meg inn i noen debatt hvor egnet hun er eller ikke, men nå virker det som alle skal ta henne. Jeg har tenkt på dette i hele dag, og er faktisk ganske sinna på hvordan vi går i flokk når vi lukter blod.

Det var nok for i dag. Ha en fin fredagskveld