Reddhare

Reddhare

I en alder av fylte 70, er det litt ugreit å være mørkeredd. Jeg har en samboer, men han er ofte på reisefot, så jeg er ganske mye alene.

Jeg er ikke noe mer enn naturlig mørkeredd når jeg går ute en sen høstkveld på folketomme steder, men inne i huset derimot, kommer redselen snikende når jeg hører det minste lille knirk. Jeg bor i et trehus så det er nok av knirking.

Vi har hytte i Kroatia, og min samboer Lars, står opp mye tidligere enn meg. En morgen da jeg fremdeles lå i sengen hørte jeg han åpnet døren, for fort å lukke den igjen. Pussig tenkte jeg at han ikke sier noe, men jeg sovnet igjen. Da jeg sto opp sa jeg «hørte du åpnet døren, men lukket den igjen med en gang. Hadde du glemt noe?» Han hadde ikke lukket opp noen dør siden han sto opp og gikk ut av soverommet. Du har helt klart drømt sa han. Hm var det en drøm eller var det ikke?

Flyskrekk har jeg også, ved den minste bevegelse i lufta griper redselen tak i meg. Jeg har fløyet til India, til Tanzania og til Kenya. I tillegg har jeg fløyet med matdropp over Sudan under borgerkrigen der. Jeg burde være kurert, men er det ikke. Det er slitsomt å være redd, jeg bruker masse ressurser.

Istedenfor å glede meg til spennende ferier, bruker jeg tida før reisen til å grue meg.

Jeg tenker ofte at nå har du levd et langt liv, og skulle det verste skje – så gjør ikke det så mye.

Hjelper ikke det minste.

Hvordan kan man blir kurert for alle disse redslene? Går de ikke snart over?